Soneterapi / Refleksologi


Soneterapi /Refleksologi tar utgangspunkt i teorien om at kroppen har et nettverk av sonesystemer hvor punktene gjenspeiles.


Behandlingen består hovedsakelig av punktmassasje for eksempel reflekssonene under føttene. Som følge av sonesystemet vil punktmassasje kunne påvirke hele organismen, herunder muskel- og skjelettsystemet, hormonsystemet, immunforsvaret, nervesystemet, sirkulasjonssystemet, sanseorganene og de indre organene. Ved å stimulere nyrenes, leverens og fordøyelsessystemets reflekssoner igangsettes kroppens avgiftende funksjoner, noe som bidrar til en høyere utskillelse av avfallsstoffer og tungmetaller.


Reflekspunktene rundt om på kroppen er dynamiske, og for klienten vil disse punktene kjennes ømme ut ved press. Soneterapeuten kjenner det som små krystaller under huden, og når de bestemte punktene behandles igangsettes kroppens selvhelbredende evner. På en enkel måte kan man si at soneterapi er en form for trykkmassasje, som er med på å normalisere kroppens funksjoner.


Historie

Soneterapi er en gammel behandlingsform som har vært i bruk i nesten 5000 år. Opphavet til metoden er uvisst, for det hevdes at terapien både ble brukt i Kina og i det gamle Egypt. Metoden ble også flittig brukt av indianere i Nord- og Mellom-Amerika. Det har blitt funnet gamle tegninger blant annet i Egypt, som illustrerer hvordan soneterapi fungerer.


Behandlingsmetoden ble gjenoppdaget i USA i 1913, men fikk ikke navnet refleksologi (reflexology) før på 1940-tallet. Det var den amerikanske øre-nese-hals spesialisten Dr. William H. Fitzgerald (1872-1942) som gjennom sitt arbeid gjenoppdaget metoden. På det tidspunktet kalte Fitzgerald behandlingsformen for soneterapi, og mente blant annet at man ved hjelp av fotsålene både kunne stille en diagnose og behandle en sykdom.


Fitzgerald delte kroppen i ti vertikale soner som han mente samsvarte med fingre og tær. Fitzgerald hevdet at bioelektrisk energi passerte disse sonene på vei til reflekspunkter i hender og føtter, og at forsiktige trykk på disse punktene hadde effekt på alt annet i sonen. Metoden ble videreutviklet av Eunice D. Ingham (1899-1974), som var både sykepleier og psykoterapeut på 1930-tallet. Ingham jobbet videre med Fitzgeralds påbegynte sonekart, og ga navn til spesifikke reflekspunkter på kroppen.


Den nordiske behandlingen skiller seg noe ut fra den verdensomspennende refleksologien, ettersom den inneholder mye mer. I Norden kalles refleksologi soneterapi eller fotsoneterapi, og dette inkluderer blant annet øreakupunktur, irisdiagnose, ansiktsrefleksologi, tungediagnose og håndsoneterapi.


Forebygger sykdom

Refleksologi har vist seg å ha god effekt ved behandling av idrettsskader, urinveisinfeksjoner, psoriasis, astma, migrene, ryggproblemer, atopisk eksem, bekkenløsning, reumatisme, depresjon, høyt blodtrykk, fibromyalgi, stressrelaterte plager, utbrenthet, angst og andre psykiske problemer. Behandlingen løser også opp blokkeringer, bryter ned spenninger og bidrar til økt blodsirkulasjon.

Det finnes ikke et fasitsvar på hvor mange behandlinger man trenger. Vi mennesker er ulike og naturlig nok vil også hver enkelt respondere individuelt på enhver form for behandling. For noen vil kanskje to-tre behandlinger være nok, mens andre igjen må gjenta behandlingen flere ganger over en lengre periode. Hvor snart man merker bedring av behandlingen avhenger av hvor sammensatt klientens problem er, og hvor lenge man har hatt det. Hverdagslige plager er ofte enklest å behandle. Man trenger ikke være syk eller ha spesifikke problemer for å bli behandlet, ettersom refleksologi også har til hensikt å styrke immunforsvaret og forebygge sykdom.


Etter behandlingen kan noen oppleve en midlertidig oppblomstring av sykdommen og forbigående smerter knyttet til det. Enkelte kan også oppleve trøtthet, prikkende fornemmelser i kroppen, svimmelhet og kvalme og hyppig vannlating. Disse milde bivirkningene er tegn på utrensing, og oppstår fordi bestemte prosesser i kroppen begynner å gjenoppta sin normale funksjon.


Som behandlingsmetode er soneterapi et solid redskap for kartlegging av lidelser. Det bildes en helhet, hvor man ikke bare fjerner symptomene, men også årsaken til problemet.


Kilde: alternativ.no